New Zealand

New Zealand virker som et fint sted, eller det er iallefall det jeg får intrykk av når jeg leser, ser film eller snakker om det med Vivian som har flyttet dit. Hun er en av heltene mine, Vivian, for hun følger drømmene sine. Tøffere enn toget tøffet hun helt til andre siden av kloden for å gå på skole og være tøff. Hun er heller ikke den eneste som har forlatt meg for bedre steder den siste tiden, og tankene mine går ut til alle de som har forflyttet seg. Jeg savner dem, jeg gjør det, og selv om jeg vet de savner meg også så var det tross alt de som dro. Og egoisten i meg kunne egentlig ønske at jeg også hadde dratt et sted, så folk kunne savne meg uten at det var deres egen feil.

Det gir ikke noen mening, jeg er klar over det.

Jeg gleder meg til jeg skal til Oslo. Der skal jeg bo hos Hege og møte barna hennes, stalke evas store kjærlighet og sikkert drikke en god del te med Karine og Fride. Det er så lenge siden jeg har sett noen av disse menneskene, men på tross av avstandene som tross alt er ganske store, er de folk som betyr ekstremt mye for meg. Det kan ta ganske lang tid mellom de gangene vi har kontakt, men det er bare noe helt spesielt å vite at det for det første finnes slike mennesker i verden, og for det andre at de faktisk vil være venn med meg.

Med meg. Oj.