Wednesday 27 February 2008

Le Sigh

[Luke and Lorelai's first real date; they have just read a long story on the back of a menu, hence the menu line]

Lorelai:
Hey, do you remember the first time we met?
Luke: What?
Lorelai: I'm just trying to remember the first time we met. It must have been at Luke's, right?
Luke: [nods] It was at Luke's, it was at lunch, it was a very busy day, the place was packed, and this person...
Lorelai: Ooh, is it me? Is it me?
Luke: This person comes tearing into the place in a caffeine frenzy.
Lorelai: [happily] Ooh, it's me.
Luke: I was with a customer. She interrupts me, wild-eyed, begging for coffee, so I tell her to wait her turn. Then she starts following me around, talking a mile a minute, saying God knows what. So finally I turn to her, and I tell her she's being annoying - sit down, shut up, I'll get to her when I get to her.
Lorelai: Y'know, I bet she took that very well, 'cause she sounds just delightful.
Luke: She asked me what my birthday was. I wouldn't tell her. She wouldn't stop talking. I gave in. I told her my birthday. Then she opened up the newspaper to the horoscope page, wrote something down, tore it out, handed it to me.
Lorelai: God, seriously. You wrote the menu, didn't you?
Luke: So I'm looking at this piece of paper in my hand, and under Scorpio, she had written 'You will meet an annoying woman today. Give her coffee and she'll go away.' I gave her coffee.
Lorelai: [grins] But she didn't go away.
Luke: She told me to hold on to that horoscope, put it in my wallet, and carry it around with me -
[takes a piece of paper from his wallet and gives it to her]
Luke: one day it would bring me luck.
Lorelai: [teasing] Well, man, I will say anything for a cup of coffee
[reads it, grows serious]
Lorelai: Um... I can't believe you kept this. You kept this in your wallet?
[sees his face]
Lorelai: You kept this in your wallet.
Luke: Eight years.
Lorelai: [emotionally] Eight years

Sunday 24 February 2008

SINT

I dag føler jeg meg skikkelig, skikkelig sint. Om jeg satt en tekopp på hodet mitt ville den begynt å koke. Det har egentlig ikke skjedd noe, men følelser med stor F preger livet mitt for tiden, så jeg er ikke så overrasket, for å si det sånn.

FAEN, altså. FAEN.

Wednesday 20 February 2008

Blogg, Bloggere og Bloggest

One too many hearts

Jeg greier ikke slutte høre på The Bird and The Bee's valentines-EP "One too many hearts". Jeg vet ikke om det bare er det faktum at hele verden blir bitteliten og jeg kan ta på den med fingerspissene når jeg hører på sangene, eller at musikken setter følelsene mine i gang og får meg til å føle meg levende, men den står da altså på repeat mesteparten av tiden. Og det er rart, jeg hører vanligvis ikke på sanger mer enn en gang på rad.

Veggene mine er nesten fulle av ting; postkort, kalenderbilder og tegninger. Jeg får ikke til å henge det opp helt slik jeg vil, men det viktigste er at veggene mine skal fungere som en inspirasjonskilde, og få meg til å føle meg mer hjemme i mitt eget hjem. For jeg føler meg ikke alltid vel her, det er så mye rart av historie i disse veggene at det er vanskelig å tro på at noe nytt kommer til å skje, en ny dag vil begynne og jeg vil oppleve noe jeg aldri har opplevd før, istedet for at jeg bare våkner og gjentar gårsdagen. Rinse and repeat, liksom. Så derfor vil jeg omringe meg med kreativitet og farger; ting som inspirerer meg og ting som gjør meg glad. Materialismen tar litt på overhånd til tider, spesielt når det kommer til kjøp av bøker og filmer, men hei, jeg prøver bare å være glad, og når man er like enkel å gjøre lykkelig som meg er det så mye lettere å kjøpe et par søte postkort enn å søke dypt inn i seg selv og finne ut hva man bør gjøre for å våkne opp et bedre menneske dagen derpå. Det er trist å si det, men det er sant. Jeg er realistisk, men det betyr ikke at jeg prøver forandre meg selv.

Jeg tror det var det for nå. Makter ikke mer.