Blogg, Bloggere og Bloggest

One too many hearts

Jeg greier ikke slutte høre på The Bird and The Bee's valentines-EP "One too many hearts". Jeg vet ikke om det bare er det faktum at hele verden blir bitteliten og jeg kan ta på den med fingerspissene når jeg hører på sangene, eller at musikken setter følelsene mine i gang og får meg til å føle meg levende, men den står da altså på repeat mesteparten av tiden. Og det er rart, jeg hører vanligvis ikke på sanger mer enn en gang på rad.

Veggene mine er nesten fulle av ting; postkort, kalenderbilder og tegninger. Jeg får ikke til å henge det opp helt slik jeg vil, men det viktigste er at veggene mine skal fungere som en inspirasjonskilde, og få meg til å føle meg mer hjemme i mitt eget hjem. For jeg føler meg ikke alltid vel her, det er så mye rart av historie i disse veggene at det er vanskelig å tro på at noe nytt kommer til å skje, en ny dag vil begynne og jeg vil oppleve noe jeg aldri har opplevd før, istedet for at jeg bare våkner og gjentar gårsdagen. Rinse and repeat, liksom. Så derfor vil jeg omringe meg med kreativitet og farger; ting som inspirerer meg og ting som gjør meg glad. Materialismen tar litt på overhånd til tider, spesielt når det kommer til kjøp av bøker og filmer, men hei, jeg prøver bare å være glad, og når man er like enkel å gjøre lykkelig som meg er det så mye lettere å kjøpe et par søte postkort enn å søke dypt inn i seg selv og finne ut hva man bør gjøre for å våkne opp et bedre menneske dagen derpå. Det er trist å si det, men det er sant. Jeg er realistisk, men det betyr ikke at jeg prøver forandre meg selv.

Jeg tror det var det for nå. Makter ikke mer.